Porten til Ishavet: M/S"Veslekari", min første båt på storbåra

I februar 1966 tok jeg hurtigruten m/s”Finnmarken” i konfirmasjonsdress og frakke fra Florø til Ålesund for å gå om bord i m/s”Veslekari”som skulle på selfangst iNew Foundlands isen . Jeg måtte ta jobb som messegutt for å få være med, jeg var jo heller ikke mer en 15 ½ år gammel. Over Stadthavet var det noe rulling. Da vi nærmet oss Ålesund stod jeg på dekk ut for salongen på styrbord side, da kom det dumpendes ut døra et kvinnfolk, en ung jente, ca. 18-20 år, høy, langt gult hår, lange rasebein, grå ullbukse. Jeg ble jo helt betatt av hun. Hun spurte om jeg skulle lenger nordover, nei sa jeg , jeg skulle gå i land hær i Ålesund. Hun kom om bord i Bergen sa hun og hun hadde vert sjøsyk, vist dette skulle forsette ville hun gå av hær i Ålesund og ta fly videre nordover til Bardufoss, hun var fra Alta. På den korte tiden vi stod dær ble vi svært dus med hver andre. Hun jobbet på Haukeland Sykehus og skulle bli sykepleier. Hun spurte om jeg var sjøsyk, nei sa jeg. Hadde jeg skulle reist videre nordover hadde vi helt sikkert slått lag. Fanken og tenkte jeg.

Da jeg kom ombord i M/S"Veslekari på Skjerva ved Ålesund ble jeg hilst hjertelig velkommen ombord av stuerten. Skjerva var en base hvor rederen Elling Årseth hadde for båtene sine. Rett ved siden av lå liaaen verft hvor M/S"Veslekari" var bygget i 1962, den var en erstatning til sagnomsuste "Veslekari" som ble nedskrudd i New Foundlands isen i 1961. Dem neste dagene gjekk til å ta ombord proviant og bunkring om natten. Skuta hadde lagt på storsildfiske